Bedre barnevern
Av Janne Berge, seniorrådgiver Bufetat, region sør
Barnevernet er i vinden om dagen. Dødsfall, byråkrati, stort pengebruk, mangel på demokratisk styring, riktige tilbud og tjenester har gått igjen i TV og aviser. Det er rundt det statlige barnevernet, Barne- ungdoms- og familieetaten, det har blåst mest.
Siden Bufetat overtok oppgavene til fylkeskommunene i 2004, har det vært stor økning i antall barn og unge som trenger akuttplasser, institusjonsplass og fosterhjem. Nærmere 30 prosent flere barn og unge fikk hjelp fra Bufetat i 2010 sammenlignet med 2005. I tillegg har vi fått i oppgave å gi omsorg til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Større aktivitet og flere oppgaver krever selvfølgelig flere ansatte.
Samtidig er fokuset på kvaliteten i tjenestetilbudet økt. Tiltakene som tilbys skal gi barna og ungdommen god omsorg og utviklingsmuligheter. Nå kan ikke lenger hvem som helst opprette et barnevernstiltak. En ny godkjennings- og tilsynsordning med private og offentlige institusjoner er innført. Den skaper mer byråkrati, og krever betydelige ressurser, men sikrer kvaliteten og et bedre faglig tilbud.
Bufetat bruker mye ressurser på forskning og hvilke tiltak og behandlingsformer som gir de beste resultatene for barna. Barnevernet har tradisjonelt vært lite opptatt av å måle resultater og effekten de ulike tiltakene har og fagfeltet har vært preget av mye synsing. Bufetat er opptatt av å finne frem til tiltakene som fremmer barnas vekst og utvikling. Forskningen viser at det er bedre for barn og ungdom å bo i fosterhjem fremfor institusjon. Det har ført til at flere blir plassert i fosterhjem, også ungdom med en vanskelig atferd og problematikk, som tidligere ble plassert i institusjon. Nå har vi flere profesjonelle fosterhjem som arbeider med ungdommen på hel tid. De får, som rett og rimelig er, betalt for jobben de gjør. Bufetat har en rekke gode tiltak utover omsorgstiltak for barn og ungdom. Vi ønsker å hjelpe foreldrene og barna/ungdommen sammen, slik at plassering ut av hjemmet unngås.
Demokratisk styring løser ikke utfordringene i barnevernet. Det er lokalpolitikerne i kommunene som styrer det kommunale barnevernet. I mange kommuner har det ført til at penger som var tiltenkt barnevernet er brukt til andre formål.
En ny Fafo-rapport foreligger om samarbeidet mellom det statlige og kommunale barnevernet. Rapporten gir innspill til forbedring av samarbeidet og sier at staten og kommunene må gå i dialog og avklare forventninger og faglige vurderinger. Dette er velkjent og noe barnevernet har jobbet med i flere tiår. Ikke minst etter at Bufetat ble etablert har samarbeid med kommunene hatt stort fokus og fått mye ressurser. Det spørs om vi ikke trenger et nytt lov- og regleverk for å få et bedre og helhetlig barnevern.
