Oppgave 1
Ungdommens råskap
En film av Margreth Olin
Ungdommens råskap er en dokumentarfilm på 86 minutter, fra Hauketo ungdomsskole i Oslo. Vi følger noen av elevene i 10. klasse på slutten av ungdomsskolen, de siste månedene før eksamen. De fleste elevene vi blir kjent med har en annen etnisk bakgrunn, fra forskjellige land og kulturer. Filmen tar oss med inn i klasserommet hvor vi får et unikt innblikk i en norsk skolehverdag. Det er et nakent og usminket bilde av elevenes og lærernes hverdag vi blir presentert. Margarth Olin viser oss en skole preget av uro, kaos, vold, trusler, mobbing, umotiverte elever, dårlig klasse miljø, manglende tilpasset opplæring og velmenende, men inkompetente lærere. Det dreier seg ikke bare om trusler, en av elevene ved skolen har faktisk blitt drept. Filmopptakene er gjort i 2004, men er like aktuelle i dag som for 6 år siden.
Det er ungdommene og deres stemmer som har hovedfokus i filmen. Hvordan de opplever skolehverdagen sin og lærernes manglede evne til kommunisere med elevene på en støttende og mestringsfremmende måte, oppfatter jeg som hovedtema i filmen. For andre kan den oppfattes som et bidrag inn i debatten om vårt flerkulturelle samfunn og integrering av elever med en annen etnisk bakgrunn. Målgruppen for filmen er bred og allmenn. De fleste har et forhold til og en mening om skolen, både unge og gamle, norske og innvandrere.
Observerende dokumentarfilm
I vår hverdagsforståelse deles film ofte inn i to hovedkategorier – ficton og non-fiction, fantasi og virkelighet. Dokumentarfilmen hører til virkelighetskategorien. Men hva er virkeligheten? Det er som kjent øye som ser. Slik er det også med dokumentarfilmer.
Dokumetarfilm har til hensikt å dokumentere noe i den empiriske virkeligheten. Den kan betraktes som en dokumentasjon og bevisførsel for den virkeligheten filmen presenterer. Dokumentarer er imidlertid ikke underlagt noen krav om objektivitet eller balansert fremstilling, og filmens troverdighet i sin fremstilling av virkeligheten /saksforholdet er derfor vesentlig for hvordan den blir vurdert. (Hausken 1999:212,213) Olin har laget en observerende dokumentarfilm. Det karakteristiske for denne formen, er at filmskaperen trekker seg tilbake og det gis inntrykk av at filmen gir oss virkeligheten direkte, umiddelbart og uformidlet. Det er ingen voice-over eller forklarende kommentatorstemme eller andre tillagte effekter. Seerne kan selv vurdere å tolke det som presenteres, uten å bli forstyrret eller påvirket av regissørens oppfatninger eller andre forhold. (Hausken 1999:217) Det er en dokumentarform som i seg selv gir troverdighet, noe Ungdommens råskap absolutt gjør. Det betyr ikke at Olin ikke har en oppfatning og hensikt med filmen.
The voice of documentary is the specific way in which an argument or perspective is expressed (Nichols 2001:43) Filmens argument og retorikk er avhengig av filmskaperens stemme. Selv en fullstendig observerende film (direct cinema) hvor filmskaperen tilsynelatende er usynlig og ikke tilstede, har en stemme. Filmens konstruksjon, valg av filmutstyr, kameravinkling, fokus, bildeutsnitt, bilde- og sekvensvalg, klipping og sammensetning utgjør filmens stemme.(Sørensen 2007:323) Jeg skal se på hvordan Olin bruker sin stemme i Ungdommens råskap.
Filmens konstruksjon
Tittelen Ungdommens råskap er hentet fra diktet Om ungdommens råskap av Jens Bjørnboe. Diktet er sterkt ironiserende i forhold til voksne som beklager seg over ungdommen, når voksne selv er ansvarlige for så mye grusomhet og lidelser. Tittelen gir et signal om at filmen ikke handler om ungdommens råskap, men heller om de voksne.
Filmens første bilde presenterer Lars von Triers The dokumentarist code som signeres av ham. Filmen er altså laget i henhold til filmregissør Lars von Triers Dogumentarmanifest fra 2001. Manifestet utgjør 9 strengt definerte regler dogumentar- regissørene måtte skrive under på og produsere filmen i henhold til. (Sørensen 2007: 332,333)
Olin følger i valg av tittel og prologen manifestets 2. regel: The biginning of the film must outline the goals and ideas of the director. I prologen vises ansiktet til en liten pike, med store, åpne, stirrende øyne. Vi ser ikke hva hun ser på, men hører et nyhetsinnslag med en kjent reporterstemme fra Dagsrevyen. Reporteren forteller om et nytt amerikansk angrep i Irak. Den lille piken, på rundt ett år, ser på en krigsreportasje fra krigen i Irak. Det er et sterkt klipp, det oppleves ubehagelig å se små barn se på krig. De voksne kriger – nesten alle barn i verden opplever og vokser opp med krig, direkte eller indirekte. Er det de voksnes ansvar for ungdommens råskap og problemer Olin vil fokuser på?
I den tredje sekvensen, innledningsordene i hvitt på svart, forteller Olin sin ide med filmen, hennes stemme blir tydelig toneangivende:
Det fortelles så mange løgner om det å være menneske. Flest løgner fortelles om ungdommen.
Med en gang vi er voksne kommer savnet, vi lengter tilbake. Og språket har vi mistet, for ungdommen har sitt eget språk.
Vi tør ikke gå for å se etter dem, spørre hvem de er, hvor de er på vei.
Våren tilhører ikke lenger oss. Derfor lyver vi om hvem de er.
Jeg oppfatter at hun vil vise meg en sannhet om ungdommen og hvem de er.
I fjerde klipp starter filmingen fra Hauketo ungdomsskole med skolens navneskilt nedtagget med ”Helvete”(regel 1). Herfra følger vi noen av elevene tett på ute i skolegården, i klasserommet, i spesialklassen, i gymsalen, i kameratgjengen og et par ganger alene med en lærer. Det er elevene som gis plass, er i fokus og får komme til orde. Lærerne synes og snakker, men gis mye mindre oppmerksomhet enn elevene.
Alle opptakene er gjort på Hauketo skole. Ingenting er isenesatt eller regissert. Olin og hennes filmteam har vært tilstede og latt kamera gå (regel 5 og 7). Det er bemerkelsesverdig hvor nær de har komme inn på elevene. I de fleste klippene fremstår kameraet som luft og elevene virker helt uberørt av at de filmes og filmteamets tilstedeværelse. De fremstår 100 % ærlige og oppriktige. Dette er en film som virkelig gir en flue på veggen opplevelse.
Det er flere forhold som bidrar til den autentiske opplevelsen. Kameraet er håndholdt, filmer eleven(e) som er i fokus, og flytter fokus ut fra hva som skjer. Kameravinklingen er gjennomgående i normalhøyde, slik at elevene fremstår naturlige. Enkelte sekvenser av lærerne er gjort fra en lavere høyde og filmingen blir noe undervinklet. Det viser hvordan elevene ser læreren når han står og snakker, mens de sitter. Filmen er hardklippet, alle filmklippene er markert med sort frame (regel 4). For hver gang ett nytt bilde presenteres er det en sort overgang. Dette er med på å styrke autentisiteten og filmens troverdighet.
Det benyttes kun Digetisk lyd i hoveddelen av filmen, lyd som er autentisk i situasjonen. Stemmene til elevene og lærerne, lyden av mopedkjøring, høytrykkspyling, musikken fra en dansetime o.s.v. Det er ikke tillagt noen annen musikk eller bakgrunnslyder til bildene (regel 5 og 6). Dramaturgien i filmen er narrativ, den følger en tidslinje og elevenes utsagn og atferd står for handlingen i fortellingen.
På filmens cover opplyses det at filmen utgjør 85 minutter av 120 timers råmateriale. Det er her filmskaperen virkelig tilkjennegir sin stemme og sitt budskap. Hva som velges ut til den ferdige dokumentarfilmen av et så stort råmateriale, er selvfølgelig avgjørende for hvordan filmen argumenterer og påvirker oss. Hvordan klippene og materialet settes sammen, er også av stor betydning for hvilken virkelighet som blir presentert. Olins interesse og sympatier ligger klart hos ungdommen. Utvalget gir oss en positiv utvikling i fortellingen, avslutningen er definitivt hyggeligere og lysere enn begynnelsen.
I analogen får vi igjen se den lille piken. Nå går hun ustøtt opp skoletrappen på Hauketo skole, stopper på toppen og snur seg. Våre kommende barn skal inn i denne skolen.
Etiske dilemma
Ungdommens råskap berører mange tema, norsk skole, lærernes kompetanse og kommunikasjonsferdigheter, integrering, flerkulturelle utfordringer, rasisme, kvinnesyn, skoletretthet, mobbing, mestringsglede, kameratskap og mange flere. Mange av sekvensene innbyr til refleksjon og diskusjon som det ikke er rom for her. Det etiske aspektet ved en slik film må imidlertid nevnes.
Nichols drøfter de etiske dilemmaene i dokumentarfilmer. Han stiller spørsmål ved hva vi gjør med menneskene vi lager en dokumentarfilm om. Hvilken effekt og konsekvenser vil filmen ha for deltagerne som filmes og blottstilles for offentligheten? (Nichols 2001:10) I Ungdommens råskap blir flere ungdommer og lærere blottstilt. Det gir oss en naken, ærlig og ekte filmopplevelse, men det knytter seg flere etiske dilemma i å utlevere unge mennesker på denne måten. Nichols nevner prinsippet om informert samtykke, at deltagerne gis mest mulig korrekt informasjon om konsekvensene før man samtykker. Lærerne og elevene (og elevenes foreldre) har sikkert samtykket i å delta i filmen. Hvor mye de ble informert om mulige effekter og konsekvenser for dem selv, er vanskelig å vite. Om de fikk anledning til å samtykke til de utvalgte klippene og den ferdige filmen er lite trolig. Hadde jeg vært den eldre læreren eller jenta som ble mobbet fra hun gikk i 1. klasse eller jentas mor og blitt informert om resultatet på forhånd, tror jeg ikke jeg ville gitt mitt samtykke.
Når det er sakt må det sies at Margarth Olin har laget en tankevekkende dokumentarfilm, som berører og engasjerer.
Kilder
- Hausken, Liv (1999): ”Dokumentarfilmen”, i P. Larsen og L. Hausken (red.): Medievitenskap 2, s. 205-219. Bergen: Fagbokforlaget
- Nichols, Bill (2001): Introduction to Documentary . Bloomington and Indianapolis : Indiana University Press
- Engelstad, Arne (2007): ”Det mediespesifikke uttrykket”, i Fra bok til film. Om adaptasjoner av litterære tekster, s. 89-131. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag
- Sørensen, Bjørn (2007): ”Dokumentarfilmens dilemma: mellom argument og fortelling i den digitale tidsalder”, i Å fange virkeligheten. Dokumentarfilmens århundre (2.utg.), s.310-337. Oslo: Universitetsforlaget
