Høsten har vært utrolig travel. Det er krevende å ha full jobb, to praksisstudenter fra Høgskolen i Telemark, arbeide aktivt med research arbeidet til dokumentarfilmen min og studere formidling og forleggeri i tillegg. Og på toppen av alt være mamma og ha tid til min nye kjæreste. Litt i overkant spør du meg. Slik opplevde jeg det under siste samling, det er litt for mye akkurat nå. Godt jeg snart er i mål med denne siste modulen !

 Merete Morken Andersen formidlet i sin forelesning om skriveprosessen behovet for å fokusere. Jeg gleder meg til å fokusere og konsentrere meg om masterprosjektet mitt og at oppgaveskriving, pensumlesing og forelesninger er vel tilbakelagt. Selv om studiet omhandler det utvidede, sammensatte tekstbegrepet, som inkluderer lyd- og bildeformidling, er det boka og utgivelse av bøker som gis oppmerksomhet på denne modulen. Det er interessant, en dag vil jeg kanskje utgi en bok jeg også. Men akkurat nå har jeg min oppmerksomhet rettet mot dokumentarfilm og jeg opplever meg og mitt prosjekt litt på siden. Oppgaven om mine muligheter og begrensinger som faglitterær formidler må jeg skrive på nytt. Det ble helt klart for meg etter samtalen med min lærer, Siri Nygaard.

Endnote har jeg hørt om siden jeg startet som masterstudent høsten 2008. Nå angrer jeg på at jeg ikke har installert og lært meg dette verktøyet tidligere. Bedre sent enn aldri. Undervisingen med oppfordring om å ta med egen laptop fungerte bra. Det er virkelig et fikst, enkelt og tidsbesparende system når en først har fått opparbeidet eget biblioteket og kan bruke det. Anbefales på det sterkeste til alle nye studenter!!

Denne gangen benyttet jeg meg av Høgskolens nye flotte bibliotek. Jeg skulle finne egen, alternativ dokumentarfilmlitteratur til pensumlisten min. Det er virkelig et utrolig fint lokale, hyggelige ansatte og lett å finne frem i når jeg først var informert om systemet. En hyggelig opplevelse på tampen av samlingen.

 - Mitt møte med forlagsverden, spør du?

- Nei, jeg vet ikke jeg. . . raskt oppsummert: kom, pitchet og gikk…

- Ikke mer?

- Nei!

En medstudent sin oppsummering av vår 2. samling. Riktig så intetsigende var heldigvis ikke min opplevelse, selv om jeg kan kjenne meg igjen.

Jeg pitchet også, igjen og igjen og igjen om mitt dokumentarfilmprosjekt HØR PÅ MEG! Dokumentarfilm er ikke forlagsverdenes bord, det var følelsen jeg satt igjen med etter forlagsrunden. Forøvrig ikke overraskende at den gamle, ærverdige forlagsbransjen ikke helt har tatt det utvidede tekstbegrepet sammensatte eller multimodale tekster inn i sine historiske forlagslokaler. Spartacus forlag sa det tydeligst: Tenkte jeg å skrive en bok om prosjektet ? Det hadde jeg ikke tenkt, men ja, på sikt kan det kanskje bli en bok også. Under mitt researcharbeide har jeg fått en ny idè. Barna og ungdommene jeg snakker med er overhodet ikke kjent med hvilke rettigheter de har. Her trengs det opplysning! En fagbok for barn om deres rettigheter kan bli mitt neste prosjekt.

Norsk faglitterære forfatter og oversetterforening (NFF) var et interessant bekjentskap. Det er en forening som virkelig har jobbet for å fremme faglitteraturen, både for voksne og barn i mange år. De har en rekke stipendieordninger som skal støtte tilveksten av sakprosa og fagforfattere. Jeg undersøkte muligheten for å søke stipend til manusarbeidet for filmen min. Tre måneders arbeidsro til manusskriving fremstod som en drøm. Dessverre oppfyller jeg ikke søkekriteriene. For å komme i betraktning bør søkeren kunne dokumentere opphavsrett som forfatter eller oversetter til åndsverk av faglitterær karakter tilsvarende minst én bok på minst 100 sider eget bidrag som er utgitt eller på annen lignende måte gjort tilgjengelig for allmennheten. Dette er noe å strekke seg mot.

Jeg har gjennom studiet skrevet noen kronikker og debattinnlegg i aviser. Etter det inspirerende besøket hos Syn og Segn og tidsskriftsredaktør Bente Riise er valget klart. Neste gang jeg skal publisere noe går henvendelsen til et tidsskrift. Det gir bedre mulighet til utdypning av tema. I tillegg gir antatte artikler og publikasjoner poeng til min faglitterære portefølje. Det vil jeg trenge om jeg skal ha håp om stipend fra NFF. Med stipend i sikte har jeg nok av temaer å formidle fra fagfeltet mitt.

PS

Nå har jeg fått publisert et debattinnlegg i tidsskriftet Norsk Barnevern. Det er en start.

Jeg er heldig – høstens studier har startet opp. Det er et privilegium å få lov til å studere igjen som godt voksen kvinne. Jeg er så glad for at jeg tok en pause i fjor høst. Det skulle vise seg å være helt riktig for meg. Forrige modul, tekst for dokumentarfilm og TV, ble et høydepunkt. Det var spennende å gjøre et dypdykk ned i dokumentarfilmverden. Så mye jeg lærte, og jeg fant masteroppgaven min ! Et dokumentarfilm prosjekt jeg virkelig brenner for og har fått masse positiv støtte til.

Jippi !

Det er spennende å studere et felt jeg ikke kjenner så mye til, formidling og forleggeri. Jeg liker å gå inn i ukjente rom. Denne samlingen var for meg spesielt ukjent, da jeg også møtte et nytt kull med studenter. Jeg var veldig fornøyd med kullet mitt fra 2008 og tenkte det ville bli vanskelig å finne et like bra kull igjen. Jeg ble positivt overrasket. Mine medstudenter er en mangeartet gjeng fra ulike fagfelt og med ulike kreative skriveprosjekter på gang. Det er spennende å bli kjent med dem.

Forelesningen til Merete Morken Andersen, Prosjektbeskrivelsen og konsulentuttalelsen, var nyttig for min egen prosjektbeskrivelse. I sommer skrev jeg en prosjektbeskrivelse som jeg benyttet da jeg søkte ulike instanser om penger til dokumentarfilmen min. Ut fra forelesningen og kommentarene til gruppen min, så jeg at den trengte å forkortes og spisses enda mer. En av studentene i gruppen jobber som redaktør i Universitetsforlaget. Hun mente prosjektet mitt er av interesse for avdelingen for fagbøker og fagformidling til Høgskoler og Universitet, og at jeg burde kontakte en kollega av henne. Det var oppmuntrende!

Samlings høydepunkt, forelsningsmessig, var Anders Olssons Digital fagformidling. Han gav meg innblikk i en hittil, for meg, ukjent interaktiv nettverden. Brukervenneligheten, de brukerskapte multimodale tekstene, omfanget,mangfoldet, kvaliteten og enkelhet i den digitale fagformidlingen til ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) er imponerende. Jeg gremmer meg til stadighet over datasystemene og den digitale informasjonen i min egen etat og tenkte at her har Bufetat virkelig noe å lære.

 To ord oppsummerer samlingen: NYTT og SPENNENDE

Jeg skriver på denne bloggen som masterstudent  i faglitterær skriving ved Høgskolen i Vestfold.     Fagfeltet mitt er barnevern og det er barnevern jeg arbeider med til daglig. Tekstene du finner her er først og fremst  oppgaver  skrevet  i løpet  av studiet og artikler og  debattinnlegg jeg  har fått publisert underveis. 

Jeg  håper du finner en tekst du synes er vert å lytte til