Oppgave 3 – en populærvitenskaplig artikkel
Av Janne Berge, PMTO terapeut og seniorrådgiver i Barne- ungdoms- og familieetaten.
Oppdragelse av foreldre
Trenger foreldre kurs for å oppdra dagens barn?
Tegn i tiden kan tyde på at myndighetene mener det. I vrimmelen av kurstilbud har det nå dukket opp kurs i barneoppdragelse for foreldre, støttet av Barne-og likestillingsdepartementet.
Til tross for generelt god levestandard og at vi bor i et av de beste land i verden – køen til barne- og ungdomspsykiatrien vokser. Dagens skolebarn er en utfordring. Elevene er mer urolige og vanskeligere enn noen gang. Dette vil myndighetene gjøre noe med.
Foreldrekurs
Et av tiltakene er foreldrekurs. Det har det siste året blitt gjennomført flere foreldrekurs i samarbeid med forskere1. Myndighetene vil vite om foreldrekurs virker – om kursene fører til en reduksjon i barnas problemer. I så fall kan disse foreldrekursene bli et permanent tilbud i hele landet.
Foreldrekursene har hentet sitt innhold og opplegg fra Parent Management Training – Oregon (PMTO)2. PMTO er en behandlingsmetode for foreldre med atferdsvanskelige barn. Metoden ble utviklet i USA ved Oregon Sosial Learning Center 3. PMTO ble utviklet gjennom studier i familier med vanskelige barn, utprøving av ulike teorier og forskning på praktiseringen av disse. Dette er en metode som har vist seg å ha god effekt på vanskelige barn. Det viser også studier i Norge etter at metoden er prøvd her4.
Foreldre er barns viktigste læremestre
I PMTO er en av grunnteoriene at foreldrene er barnas viktigste læremestre. Hvordan foreldre snakker til og oppfører seg overfor baret er av stor betydning . Det er foreldrene som sitter med nøkkelen til endring av barnets oppførsel.
Kursene har rettet seg mot foreldre som opplever utfordringer i oppdragelsen av sine barn mellom 4 og 12 år. Foreldre fra hele landet har deltatt. Hvert kurs har hatt ukentlige samlinger og pågått i 12 uker. Ved siden av gjennomgang av tema legger kurset opp til egentrening under samlingene og praktisering hjemme.
Kurset fokuserer på noen vesentlige områder i oppdragelsen av barn:
· Hvordan få barn til å samarbeide
· Hvordan lære barn ønsket oppførsel og ferdigheter
· Grensesetting
· Lytte til og respektere barn
Samarbeid
Det er viktig at barnet samarbeider. Rimelig grad av samarbeid er viktig for en sunn utvikling hjemme, på skolen og i fritiden. At barn ikke samarbeider er den vanligste grunnen til at barn henvises til hjelpeapparatet. Alvorlige atferdsproblemer skyldes ofte mangel på samarbeid. Omfattende protester, krangling, roping, raserianfall og fysiske angrep er typiske problemer. Avvisning fra lærere, andre barn og voksne kan bli resultatet. Det fører igjen til dårlig selvtillit. Mangel på samarbeid hindrer også barnet i å lære nye ting. Å få barnet til å samarbeide i ca 70 % av tiden, er en viktig oppgave for foreldre.
Kursets første fokusområde er derfor hvordan foreldrene får barna til å høre og gjøre som de får beskjed om. De lærer hva som er dårlige beskjeder og gode beskjeder.
En dårlig beskjed gis langt unna barnet eller i forbifarten. Med irritert eller anklagende stemme, mange ord, forklaringer, spørsmål og flere beskjeder på en gang. Beskjeden innholder ofte hva barnet ikke skal gjøre. Hvis barnet hører og gjør som den voksen sier, følges det ikke opp, men forbigås i stillhet. Hvis barnet ikke hører, medfører det mer irritasjon, høy stemme og mange ord.
En god beskjed gis fysisk nær barnet, ved øyekontakt. Den er rolig og vennelig, men bestemt, har få ord og ett tydelig, enkelt budskap. Stiller ikke spørsmål og unngår argumentering. Når barnet følger beskjeden følger den voksen opp med ros og anerkjennelse. Hvis barnet ikke hører, blir den voksen stående og gjentar beskjeden like rolig og vennlig som første gang.
Dette er grep som gir forbløffende resultater. Dog ikke så enkelt å gjennomføre i praksis. Gode beskjeder krever mye øvelse. For å klare å gi gode beskjeder, må foreldrene lære seg å ignorere. Ignorering er helt avgjørende for å unngå argumentering, og holde seg rolig og vennlig med fokus på ønsket oppførsel.
Lære og mestre
Et annet fokusområde er hvordan lære barnet ønsket oppførsel og ferdigheter. Grunnteorien her er at det du gir oppmerksomhet får du mer av. Det mest vanlige er å kommentere og rettlede på den oppførselen vi ikke ønsker. Det virker forsterkende og øker den negative oppførselen.
Ros og positiv oppmerksomhet er uvurderlig når foreldre skal hjelpe barnet i å forbedre sin oppførsel og lære nye ting. Foreldrene må fokusere på ny og bedret oppførsel og det de ønsker mer av. Rosen må være presis og spesifikk, gis med hyggelig stemme, positivt kroppsspråk og ansiktsutrykk. Det er viktig at den er entydig positiv og ikke etterfølges av anklager eller negative kommentarer.
Når foreldre skal lære barn nye ting må det ikke gjøres for vanskelig. Selv om barnet har vist i enkelte situasjoner at det kan, er det viktig å sette ned forventingene i starten. Likeså å dele oppgaven barnet skal lære i små trinn. For å hjelpe barnet i å lykkes kan oppgaven føres trinnvis inn i et skjema eller en huskeliste. På den måten blir det tydelig og forutsigbart for barnet hva det skal gjøre.
Foreldrene anbefales å starte med små, dagligdagse avgrensede oppgaver. Den voksnes daglig oppfølging er viktig. Foreldrene går igjennom skjema/ huskelisten på positiv og rosende måte, med vekt på det barnet har klart. Når barnet har klart minst 70 % av oppgavene, får det velge seg en liten belønning. Når oppgaven nesten går automatisk, finner foreldrene nye oppgaver. Dette er en fremgangsmåte som gir barnet mye anerkjennelse og mestring. Noe som fører til bedre selvtillit og tro på seg selv.
Grenser
Barn trenger grenser. Kurset fokuserer på at foreldres viktigste grensesetting skjer gjennom positiv ledelse og fokus, ignorering og ros. Noen ganger trenger foreldre også å bruke milde konsekvenser for å få barnet til å samarbeide eller stoppe negativ og uakseptabel oppførsel. De fleste foreldre gir barna negative konsekvenser i en opphetet situasjon. Foreldrenes egne følelser blir da avgjørende for hvilken konsekvens som gis. Ofte med det resultat at konsekvensen blir for streng og ikke alltid like lett å gjennomføre.
På kurset blir foreldrene oppfordret til å tenke igjennom hvilken oppførsel og hvilke regelbrudd som skal føre til konsekvenser. Disse presenteres så for barnet, slik at barnet er klar over konsekvensene. Det er i seg selv forebyggende. I tillegg opplever barnet det mer riktig og rettferdig når konsekvensen iverksettes. Denne avtalen om konsekvenser hjelper foreldre til å beholde roen og ikke bli sinte når regelbruddet skjer. Foreldrene lærer hva de skal gjøre og hvordan de skal gjøre det.
Utfordringen for mange er å unngå og gi for store konsekvenser. Den vanlige oppfatning er at jo verre oppførsel jo strengere straff. Det har imidlertid vist seg at strenge konsekvenser og straff øker barnets trass og opposisjon. Noe som ikke bidrar til reduksjon av problemoppførselen. Det gjør imidlertid milde konsekvenser.
Barnets stemme
Det er ikke bare barnet som skal høre på foreldrene. Det er like viktig at foreldrene er lydhøre overfor barna. Barnet trenger at vi involverer oss positivt i dets opplevelser, tanker, gleder og sorger. Det betyr å være lyttende, interessert til stede. Å legge det voksne, oppdragende, fornuftig foreldrehodet litt til side.
Det er viktig å gi barnet tid, stille utdypende spørsmål, vente, gjenta det barnet sier, sette ord på og støtte barnets følelser. La voksensynspunkter og erfaringer ligge, om ikke barnet spør direkte. Dette gir mer åpne og trygge barn. De får større tillitt til foreldrene og forteller mer av seg selv hjemme.
Hvordan løse større og mindre hverdagslige problemer sammen med barnet er også et tema. Gjennom en egen problemløsningsmodell, lærer foreldrene hvordan de skal få til vellykkede familiemøter hvor alle stor sett blir fornøyde med løsningene.
Det er selvfølgelig ikke bare foreldrene som er viktige læremestere for barnet. Barnet tilbringer i dag mye tid utenfor hjemmet i barnehage, skole og skolefritidsordning. Skolens betydning og ikke minst samarbeidet mellom hjem og skole er også viktig.
Skolen
Foreldre er opptatt av barnets skolehverdag. Skolen er en viktig læringsarena på mange områder. Hvordan barnet lykkes igjennom skoleårene er av stor betydning for veien videre i livet. Barn som viser utfordrende oppførsel og problemer med å samarbeide hjemme, sliter gjerne med dette på skolen også. Kurset fokuserer derfor på skole – hjem samarbeid.
Utfordrende barn utsettes ofte for et massivt problemfokus også på skolen. Lærerne er dessverre ikke så mye bedre enn vanlige foreldre når det kommer til håndtering av problemoppførsel. For noen barn er det ikke nok at foreldrene endrer seg. De trenger å bli møtt og sett på en positiv måte også på skolen. På kurset blir derfor foreldrene trent i hvordan de kan bidra til at skolen endrer fokus på barnet. Dette kan skje via samtaler og møtevirksomhet og ikke minst via daglige positive tilbakemeldinger.
Det er mye av de samme prinsippene som virker for barn som er overførbare på voksne. Å fokusere på hva skolen gjør som fungere bra for barnet/foreldrene. Etterspørre barnets ressurser og hva det får til, er en god strategi. Lærerne velger ut noen områder barnet mestrer og gir barnet og foreldrene daglige positive tilbakemeldinger på disse områdene. Erfaringer fra denne type skole/hjem samarbeid er svært gode.
Eksamen
Avslutningsvis tar kurset for seg konkrete problemer som søskenkrangling, stjeling og lyving. Problemer som er ganske vanlig i mange familier. Foreldrene lærer ikke noe nytt, men skal bruke det de har lært gjennom hele kurset og lage en problemløsningsplan. Problemet presenteres og planen legges frem i plenum. En liten uhøytidlig eksamen.
Forskningsresultatet fra foreldrekursene vil foreligge i 2009. Om resultatene består myndighetenes krav, gjenstår å se. Tilbakemeldingene fra noen av foreldrene var imidlertid entydige:
· De hadde vært uforberedt på at det var de som måtte endre seg
· Stor A-ha opplevelse hvor stor innvirkning deres egen oppførsel og væremåte hadde på barna
· Det de lærte var veldig matnyttig og virket
· De hadde fått nye barn
· De hadde fått et mye bedre familieliv
· Kurset burde være obligatorisk for alle foreldre
Uttalelsene kom fra godt fungerende, vanlige norske foreldre som var opptatt av ungene sine. Disse foreldrene var i alle fall ikke i tvil om at foreldre trenger kurs i å oppdra barna sine.
Kilder:
1.http://www.atferdssenteret.no/foreldregrupper
2.Solholm,R.,Askeland, E.,Christiansen, C .&Duckert, M. (2005) “Parent Management Training- Oregon modellen”.Teori, behandlingsprogram og implementering i Norge. Tidsskrift for Norsk psykologforening 42(7): 587 – 597.
3.http://www.oslc.org
4. http://www.atferdssenteret.no/artikler/ny-artikkel-om-pmto-i-journal-of-consulting-and-clinical-psychology-article634-169.html
