Janne Berge, Master i faglitterær skriving, modul 2 – Litterær sakprosa
Kritisk reflekterende artikkel til tekstene i eksamensmappen
Innledning
Inn i denne modulen, Litterær sakprosa, har jeg med meg en solid plattform fra innføringsmodulen i faglitterær skriving. Den litterære teorien og kunnskapen om skriving jeg tilegnet meg i innføringsmodulen, har jeg hatt glede og nytte av i dette semesteret. Jeg opplever at jeg har utviklet mine skriveferdigheter og min skrivestil mye siden min debut på studiet i september 2008. Oppgaveskrivingen har vært en inspirerende reise for meg denne våren. Jeg har videreutviklet min fortellerstemme og skrivehorisont.
Anbefalte teori- og primærtekster har vært en god inspirasjonskilde, i tillegg til forelesningene på samlingene. Tilbakemeldinger og kommentarer fra skrivegruppen og min veileder har vært svært nyttige. Jeg har i min bearbeiding av tekstene fulgt mange av de rådene og synspunktene jeg har fått, og opplever at tekstene er blitt forbedret.
Oppgavetekstene
Jeg vil kommenter/reflektere rundt hver av de tre tekstene. Da jeg har begrenset antall tegn til disposisjon, velger jeg å belyse, kommentere og vektlegge; målgruppe, formål, innhold, form, språk, stilistiske grep og komposisjon forskjellig fra tekst til tekst.
Felles for alle tekstene, uavhengig av sjanger, er at jeg benytter overskrifter/kapitler for å skape pusterom, overganger og forberede leseren på tekstens innhold.
- 1. Gjør noe!
En tekst med utgangspunkt i en historisk eller aktuell hendelse eller saksforhold, rettet mot et allment publikum og selvvalgt sjanger.
Sjanger
Jeg valgte å skrive et personlig essay om en aktuell hendelse, krigen i Gaza jfr. forelesningen til O. Grepstad: Å skrive personlig, saklig og faglig, 10.10.08, N. Askelands upubliserte tekst: Den essayiske skrivemåten. Min kommentator i skrivegruppen stilte spørsmål ved om det var et essay og mente den hellet mer mot artikkel. Jeg benytter en del stilistiske og språklige grep som er typisk for artikkel, men ut fra hvordan artikkel defineres i Wikipedia(1), er den ikke det. Teksten innholder altfor mange assosiasjoner, omveier og spørsmål, og fremstår til tider subjektiv. Jeg mener fortsatt teksten kan klassifisers under personlig essay, men har kommet til ut at den kanskje er et kåseri. Kåseri er en ofte ironisk sakprosatekst, nært beslektet essayet. Kåseriet var opprinnelig en avissjanger som ble innført på 1800-tallet for å kunne skrive lettfattelig om vanskelig emne, (2).
Formålet kom til meg under skriveprosessen. Jeg ønsket å stille noen spørsmålstegn ved nyhetsformidlingen fra krigen og vår egen deltagelse i den. Jeg ønsket at leserne skulle stoppe opp og reflektere over hensiktsmessigheten ved medias og vår håndtering og våre bidrag.
Innholdet i et essay skal bestå av assosiasjoner, en tankeprosess og refleksjoner, paradokser, avstikkere og omveier, metaforer, åpenhet og tvisyn, være fritt og lekende, en samtale med leseren og grunnleggende kritisk. Jeg mener jeg har skrevet en tekst preget av en tankeprosess og refleksjoner, slik jeg opplevde skriveprosessen. Det er en personlig tekst, jeg skriver fra sentrum, jfr. M. M. Andersen sin forelesning: Det personlige og saklige. Stilistikk og fortellerstruktur i fagtekster og litterære tekster, 09.10.08. Jeg knytter meg selv og egne erfaringer gjennomgående opp mot tema, og har en personlig samtale med leseren. Omveiene mine er beskrivelsene fra PMTO behandling av foreldre. Om meditasjon er en omvei, er opp til øye som ser. Jeg assosierer til 11. September, USA og adferdsproblemer hos barn. Tvisyn er nesten hele teksten preget av. Jeg bruker metaforer. Den har en kritisk refleksjon og er en åpen tekst, jeg har ikke svarene. En fri og lekende tekst synes jeg nok ikke den er. Det var tungsinn og problemfokus som preget meg under skriveprosessen, noe som jeg tror vil fornemmes av min modelleser, på andre nivå. (Eco1994: 28)
Retoriske grep har jeg brukt både i overskriften og innledningen. GJØR NOE ! , gir leseren assosiasjoner til krigen i Gaza, og leseren skjønner hva som er tema videre i teksten. Innledningen er en autentisk situasjonsopplevelse, angitt med klokkeslett. En sterk patos, hvordan jeg appellerer til og påvirker leseren, får jeg innledningsvis ved å gjengi en melding som treffer leseren rett i hjertet. Leseren og jeg får et felles ståsted og grunnlag før videre lesning.(3) Etos, bli oppfattet som troverdig, er ikke viktig for meg i denne teksten. Jeg er mer opptatt av å bidra til leserens egen refleksjon. Bortsett fra i avsnittet om hva som hjelper atferdsvanskelige barn og deres foreldre. Her skifter jeg form fra tro/tanker til å vite, for her ønsker jeg å bli oppfattet som en som vet.
I språk og utformingen av teksten har jeg benyttet teori fra populærvitenskaplig artikkelskriving, jfr. E. Tunstad sitt fordrag: Populærvitenskaplige tekster og artikler, 30.10.08. Jeg bruker enkelt, folkelig språk med korte setninger. Benytter lett gjenkjennelige metaforer.
Stilistiske trekk Jeg brukte i utgangspunktet ulike fager i teksten for å markere og visualisere ord og utrykk. Rød, blodets farge, grønn for vekst og utvikling, brun, fargen for krig. Ut fra tilbakemeldingene jeg fikk i skrivegruppa, valgte jeg å ta bort fargemarkeringen. Jeg likte teksten bedre med farger. Ut fra at teksten skal nå et allment publikum, lar jeg skrivegruppen representere den allmenne leser og lytter til dem. Jeg har også benyttet innrykk i teksten, for å skille ut og markere enkelt deler.
*
2 . Gutten fra Laredo
En biografisk tekst om en historisk eller nålevende person, med bruk av veksling i tidsbruk (nåtid/fortid) og bevissthet rundt turnering av forholdet mellom fiksjon og fakta.
Jeg har skrevet en ikke –autorisert biografisk fortelling om parapsykologen Jose Silva,
Relevant teori: Umberto Eco, Seks turer i fortellingenes skoger, Øystein Hilde (red.), Erfaring og forståelse Biografien som teori og praksis, Marianne Egeland, Hvem bestemmer over livet, Siri Nergaard sine forelesninger: Om tekst og tolkning, 14.01.09, og Identitet og subjektivitet, 19.03.03.
Jeg har skrevet en tekst i biografisjangeren Populær biografi (Egeland 2000:88),
mellom Cliffords fjerde kategorisering ”narrativ” biografi og femte kategorisering skjønnliterær biografi (Hide, 2005: 113), som kan minne om en romantekst.
Jeg vurderer teksten som en Tolkende biografi (Egeland 2000:92) med snev av
den Psykologisk individorienterte biografien (Egeland 2000:91), men også med klare trekk av den Klassiske biografien (Egeland 2000:90/91). En biografisk tekst med flere varierende typifiseringer, som er det mest vanlige i biografier i dag. Det ble stilt spørsmål ved mitt valg og fokus på følelser når Jose Silva selv unnlot dette i sin selvbiografi. Ut fra den teori jeg referer til, og at jeg gjør leserne oppmerksom på dette i prologen, mener jeg det er akseptabelt.
Tekstens samarbeidspartner, modell- leseren (Eco 1994:28) er var for de signalene teksten gir om tid, sted og situasjoner uten å få beskrevet ting i detaljer. En leser som gjennom teksten oppfatter datidens syn på barn og kan kjenne på hvordan det var å være barn den gangen. Modell-leseren berøres av Jose Silvas barndom.
Formålet med teksten var å personliggjøre Jose Silvas barndom . Virginia Woolf, ( Hide 2005: 39-40) er opptatt av sannhet versus personlighet i biografier. Jeg opplevde hans selvbiografi nært opp til den klassiske biografikategoriseringen og lite personlig. Ut fra mitt faglige ståsted savnet jeg gutten Joses personlighet. Jeg ønsket å formidle et personlig og nært bilde av den lille gutten Jose, gutten som mistet sine foreldre så tidlig og som aldri gikk på skole. Samtidig ønsket jeg å lage noen psykologiske bilder som kunne gi en forklaring på hvordan denne gutten klarte seg så bra her i livet.
Uavhengighet, seleksjon og komposisjon (Egeland 2000:78), har vært min ledesnor i skriveprosessen.
Form /skrivestil Jeg har vært bevisst på skrivestil, form og komposisjon for å oppnå mitt formål. Et enkelt språk med korte setninger som kan reflektere og være troverdig i sin fremstilling av et barns tanker. Bruk av fortellende presens flere ganger i hvert kapittel skaper nærhet og aktivisere leserens reaksjoner og opplevelsen av samtidighet til situasjonen. Samtidig gir vekslingen mellom nåtid og fortid teksten variasjon og mer liv. Gjengivelse av guttens tanker gir leseren innblikk i guttens sinn og følelser. Dramatisering av situasjoner (Egeland 2000:84) bruker jeg for å visualisere teksten, få frem informasjon om tid og sted uten å oppgi det direkte, for eks. oljelampe, vognhjul og støvsky forteller at dette er lenge siden (før elektrisitet, biler, asfalt) og et tørt sted (varmt/sommer). Dette appellerer til leserens emosjoner, skaper mer spenning og variasjon i teksten, senker hastigheten og zoomer inn personene. Det gjør dialogen også. Den gjør teksten lett og luftig (Andersen 2008:331), gir leseren en opplevelse av å være i rommet og fortellingen et autentisk preg.
Det er hovedsakelig en kronologisk fortelling, med noen avvik. Benytter noe analepse (går tilbake i tid) og enkelte ganger prolepse (forgriper). Jeg bruker noen få bilder av Jose Silva som barn i teksten, da bruk av autentiske bilder ansees som en del av biografiske fortellinger.
Innhold Jeg skrev en prolog for å gi leserne en kort informasjon om Jose Silva, hva han har utrettet og er kjent for. Jeg måtte også gjøre leserne kjent med min intensjon med fortellingen og at jeg benyttet tolkning og noe fiksjon i mine beskrivelser.
Jeg valgte å konsentrere meg om hans barndom og oppvekst. Det er mye informasjon om oppveksten i selvbiografien I have a hunch. Seleksjon ble derfor viktig. Valgene jeg har foretatt, er ut fra min vurdering av hva jeg tenker i særlig grad må ha preget ham og hatt betydning for ham resten av livet. Noen av hendelsene sier han selv påvirket ham og var viktige senere i livet. For eksempel farens besvimelse og det hans onkel lærte ham om å lage lister og oversikt.
Monk mener at oppgaven til en biografi er, på den ene siden, å lytte etter tonen i den portrettertes ”stemme”, og på den andre siden å presentere opplysninger som tillater oss se det denne stemmen sier, i ulike lys og på ulike betraktningsmåter.(Hide 2005:7)
Selvbiografien I have i hunch, har for meg vært Jose Silvas stemme. Jeg har lyttet og sett på hva han valgte å formidle fra sin barndom, omfanget og detaljene i hans beskrivelser og hvilke ord og utrykk han brukte. Ut fra det har jeg gjort mine valg, tolkninger og trukket mine konklusjoner (M. Andersen 2008:440) For eksempel overskriften: My early life, and tragedy in it (Silva 1983:17) og setningen: My sister Josefina and I were left behind on grandmothers`s insistance (min uhevning) (Silva 1983:24), gir meg materialet til min beskrivelse av den opplevelsen. Her velger jeg bevisst å bruke fiksjon og en psykologisk tolkning/fremstilling. Fiksjon er også historien når han ser faren i skydotten. Jeg tar med denne sekvensen som en psykologisk forklaring på hvordan lille Jose kom seg videre i livet etter først å miste faren og så bli forlatt av moren.
**
3. Debutanten
En tekst som har reisen som tema, i konkret eller overført betydning, valgfri sjanger og målgruppe.
Jeg har skrevet en reisefortelling om en autentisk reise, med ettertidens blikk og refleksjoner. Denne reisen inneholder flere reiser på forskjellige plan og dimensjoner; selve turen og stedene som besøkes, reisen inn i kajakk- og friluftslivets verden, reise tilbake i tid/historien og hovedpersonens indre reise.
Relevant teori har vært Arne Melberg, Å reise og skrive, Casey Blanton, Travel Writing, Siri Nergaard sin forelesning, Om tekst og tolkning, 14.01.09 og Merete M. Andersen sin forelesning om Dramaturgi og komposisjon i fagtekster og litterære tekster, 02.11.08 .
Blanton presenterer sjangerens mangfold ved å vise til to hovedretninger for reiseskildringer som ytterpunkter i et spektrum. På den ene siden den objektrelaterte reisen, på den andre siden det han kaller den mer eksplisitte selvbiografiske reiseskildringen. Ingen av disse to formene forekommer i rendyrket form. Den objektrelaterte retningen har en lineær struktur, hendelsene presenteres kronologisk og handlingen har ingen dramaturgi. Om den selvbiografiske retningen sier han at dramaturgien kan hentes fra fiksjonslitteraturen for å skape bevegelse, konflikt, en dramatisk handling. I min reiseskildring finnes elementer fra begge retninger. Den har en lineær og kronologisk retning. Men også elementer av en selvbiografisk vinkling med en dramatisk handling.
Modell-leseren får mange signal i denne teksten, gjennom opplysningene og ordene fortelleren velger å presentere. Modell-leseren forstår at denne turen handler om mer enn en overnattingstur med kajakk, værer en kjønnsproblematikk/spenning, naturens symbolikk og flere budskap. Fortelleren inntar en vitne posisjon i denne reisen. Han holder en viss avstand til hovedpersonen, beskriver henne i tredje person, men følger henne tett og leser hennes tanker. For å opprettholde en viss avstand og spenning velger jeg ikke å navngi hovedpersonen eller fortelle mer om henne. Det får bli opp til modell leserens tolkning. Fortelleren navngir hennes padlemakker, det gir modell-leseren et signal.
Modell-forfatteren ( Eco 1994: 29) har en stemme som gir teksten atmosfære og stemning. Modell-forfatteren gav denne teksten noe mer enn forfatteren var klar over. Etter tilbakemeldingene i skrivegruppen, oppdaget jeg ”Joharis vindu” fra Merete Morken Andersen sin forelesning, Litterære virkemidler og dramaturgi brukt i sakprosa, 16.04.09, i min egen tekst. Situasjonen jeg var i, da jeg skrev fortellingen, hadde gitt teksten en stemning som jeg ikke var klar over, men som leserne oppdaget.
Komposisjon/struktur Jeg valgte reiseskildring som sjanger, og ønsker at den skal fremstå med en narrativ grunnstruktur og dramaturgi, en begynnelse, midte og slutt, jfr. M. Andersens forelesning, 30.10.08. Jeg har prøvd å følge hennes anvisninger om å etablere en situasjon, skape en inngang, innsette et motiv og en tematikk, avklare hvem som utgjør fortellingens protagonist, bringe en komplikasjon, som setter noe i bevegelse og vendepunkt.
I innledningen gis leseren innblikk i motivet og tematikken i historien. Protagonisten (hovedpersonen) fremstår tydelig fra første setning. Antagonisten (hovedpersonens motstander) og komplikasjonen i fortellingen er det mange av. Først været – regnet, venninen, hennes manglende erfaring, kajakken, utstyret hennes, så de erfarne mannlige padlerne og kjønnsproblematikken, og ikke minst det hun overvinner i seg selv. Peripetien (vendepunktet) i historien kan være flere, mestringen i padlingen, ilandstigningen på Bolæren, historien om Havfruen, ankomsten til Ileverket.
Form /skrivestil Jeg bruker enkle, korte setninger og benytter meg bevisst av skjønnlitterære grep for å visualisere informasjonen og skape ønskede assosiasjoner og atmosfære. Presens og direkte gjengivelse er når alt kommer til alt reiselitteraturens aller vanligste grep (Melberg 2005:17) Det grepet benytter jeg også for å skape nærhet og aktivisere leserens reaksjoner og opplevelse av samtidighet til situasjonen. Historiske tilbakeblikk fortelles konsekvent i fortid, for å markere et tydelig tidsskille fra den aktuelle turen.
Innhold. Alt som er beskrevet fra selve padleturen er reelt. I tillegg kommer opplysninger og historier jeg i ettertid har tilegnet meg om Bolærne, Fulehuk og Ildverket. Disse ble tatt med, da jeg synes de passer godt inn i en reisebeskrivelse, gir historien større variasjon og gjør den mer interessant. Selv synes jeg det var artig å lese mer om skjærgården og øyene der. (Jeg skal på padletur til Fulehuk i september og da skal jeg fortelle de andre padlerne om fyrvokteren som fant kjærligheten i en havfrue J )
Jeg valgte ikke å bruke bilder i denne fortellingen, da jeg gjennom skjønnlitterære grep visualiserer teksten nok.
***
Avslutningsvis vil jeg takke mine dyktige lærere og medstudenter på Master i faglitterær skriving for et veldig lærerikt, inspirerende og utviklende skriveår for meg. J
Henvisninger og kilder
(1) http://no.wikipedia.org/wiki/Artikkel, 13.05.09: Artikkel (fra latin articulus, ledd, del, i betydningen del av en tale, og i denne betydningen brukes ordet fremdeles i forbindelser som «trosartikler») er en sakprosasjanger som informerer om et emne i en saklig stil. Hoveddelen kan ikke være subjektiv (si dine egne meninger). Artikkelen består av en innledning som gir en antydning om emnet eller problemstillingen, en logisk oppbygd hoveddel og en avslutning som inneholder en oppsummering eller konklusjon. Denne kan hvis du ønsker være subjektiv.
(2) http://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A5seri, 13.05.09
(3).Dysthe, O.,F.Hertzberg og T.L. Hoel (2000): Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning. Oslo, Abstrakt forlag. Jfr. Mottager og Relasjonen mellom skriver og leser, i Skrive for å lære: skriving i høyere udanning (Dysthe, O.,F. Hertzberg, T.L.Hoel 2000).
Askeland,N.(2008): Den essayiske skrivemåten, upublisert tekst
Andersen, M. Merete, Skriveboka, Oslo 2008
Eco, U., Seks turer i fortellingenes skoger, Oslo 1994
Silva, Jose: I HAVE A HUNCH, Institute of Psychorientology, Inc. 1983
Hide, Øystein (red.):Biografiens teori og praksis Erfaring og forståelse, Oslo 2005
Egeland, Marianne: Hvem bestemmer over livet, Oslo, 2000
Melberg, Arne, Å reise og skrive: et essay om moderne reiselitteratur, Oslo 2005
Blanton, C. Travel writing : the self and the world, New York 2002
Kjeldsen, J. (2004): Retorikk i vår tid: en innføring i moderne retorisk teori. Oslo, Spartacus.
