Havkajakkturer er ikke det Thailand er mest kjent for. Ut fra hva jeg visse om landet på forhånd, slo det meg at vakre palmebelagte øyer, paradis strender og turkisblått hav, ville egne seg godt for kajakk livets gleder. Jeg forhørte meg derfor litt blant venner og bekjente som hadde besøkt stedet. Ingen av dem hadde observert noen kajakkaktivitet langs strendene.
Gleden ble desto større da jeg første dag på stranden snublet over en kajakk. Vel, kajakk og kajakk. Mine venner i Havpadlerne Tønsberg ville neppe ha assosiert farkosten med en kajakk. Men jeg er ikke nøye på utstyret , har padlet i en såpekopp før og øynet umiddelbart likheten. Enda en glede åpenbarte seg. Kajakken eller såpekoppen, avhengig av padleøye som ser, tilhørte hotellet jeg bodde på. Hotellets gjester fikk låne den gratis. Den eneste padlegjesten de hadde var meg. Hvilket hell !
Ved de første padletakene føltes åren som en tømmerstokk. Men her var det bare å legge godviljen til. Forholdene forøvrig var helt optimale for en avslappet og frihetselskende padler. Vel 30 grader i luften og vannet, en såpekopp stødig som et fjell og dykkemaske med snorkel som sikkerhetsutstyr. Lukket du øynene for noen brautende hotellkompleks og vel mange solparasoller i enkelte områder, var kystlinjen urolig vakker. Den må bare oppleves! Øde hvite sandstrender omkranset av frodig, høy, viltvoksende, grønn vegetasjon. Kraftig klipper med korallrev og flokker av fisker i alle størrelser og fargenyanser. Enkelte små strå- og pinnehytter innimellom – noen bød også på kald drikke underveis. For ikke å glemme de innfødte i Smilets land – du er på smil, nikk og gjerne noen uforståelige hilsninger med alle du møter. Bedre kan det ikke bli!
